mandag 9. mai 2011

En gammel hånd

Oppe etter 4. kur. Tok lang tid denne gangen, nesten en uke. Kroppen begynner kanskje å bli sliten etterhvert. Det føles som å trekke pusten, sette seg i stress-lessen på Haukeland, få kur, dykke under vann, holde pusten i 4-5 dager, komme opp igjen fylle lungene med luft, ligge og duppe i overflaten, se på verden og bli så inderlig rørt over hvor vakkert alt er.

Fra strak ut i sengen til ut i solen med hammer, spiker, sag, vedkløyver, øks. Kløyve ved, snekre vedskjul. Stable kubber sammen med minstemann. Alt føles så godt etter disse dagene under vann. Hva som helst blir magisk. En vedkubbe for eksempel. Vekten, konsistensen, lukten.

Immunforsvaret ligger generelt lavt og etter 3. kur fikk jeg Neulasta som skal hjelpe på. Dette ser ut til å ha fin effekt. Holder meg frisk. Heldig med årstiden også. Får sol og frisk luft.

Nevnte i sist innlegg at jeg skulle prøve å samle noe av det som har hjulpet i tiden fra sjokk til noenlunde normalitet. Alle er forskjellige men kanskje noe kan hjelpe noen:

- Prøver daglig å gå en kort runde i utmarka, 30 min. Eller jobber i hagen.

- Tenner hver kveld lys i skåler fra de to store barnehage-guttene. Det ene for kaos, det andre for håp. Mine to "venner". Kaos som tar og gir håp. Og bare håpet som man må verne om og noen ganger lete etter. Demper alt annet lys. Går så igjennom fysioterapi-øvelsene for å tøye ut og bli sterkere etter operasjonen. Etterpå seks yoga-øvelser. Har valgt noen som også tøyer ut og styrker. Avslutter med ren pusteøvelse. Avslappingsteknikk. Finner en ro i dette. Tenker gode tanker. Avslutter med en takk for alt som har gått så bra som det kunne når alt var så galt som det var.

- Fant mye trøst og inspirasjon i boken 'Kreft og terrenget ditt'. Anbefaler den for alle som er i lignende situasjon. Her står det mye om både kosthold og avslappingsteknikker. Dette med yoga hadde jeg aldri startet med uten videre. Men utsatt for den grad av stress og frykt som kom så brått, måtte jeg teste ut noe som kunne fungere avslappende. Har egentlig alltid hatt et ok kosthold, men nå er det ihvertfall hakket bedre. Mye grønnsaker, hvitløk, grønn te og gurkemeie.

- Søvn. Fikk min første boks Vival av legen som kom med sjokkmeldingen. Det var det eneste jeg klarte å si der og da; 'jeg kommer ikke til å få sove'. På et tidspunkt skulle jeg gå over på innsovningstabeletter, Immovane. Sovnet "i full fart" men våknet hver natt i tretiden med mareritt. Ikke noe for meg. Finner den roen jeg trenger for å sovne med avslappingsteknikkene og Vival. Startet med en tabelett og tar nå en halv hver kveld. Kan nok klare meg uten om litt. Litt farlig å anbefale siden det kan være vanedannende men det har hjulpet meg.

- Enda en annen ny ting er psykolog. Her har jeg bedt om hjelp men venter enda. Vet at mange går rett i bakken når behandlingen er ferdig og alt skal bli litt normalt. Tenker å være fornuftig, føre var, ikke så flink pike som skal ordne alt selv. Merker at tankene rundt mitt ansvar som mor sliter veldig. Er ellers "flink" til å rydde i tankene. De siste 5 årene har kroppen gitt liv til tre små gutter. Denne fantastiske opplevelsen av liv kontra følelsen av at kroppen plutselig "trykket på av-knappen" klarer jeg ikke å riste av meg. Det å lure på om jeg får være tilstede med guttene framover er ubeskrivelig vondt. En av de tingene jeg ikke klarer å skrive om her. En annen knute er det å håpe å bli helt frisk, går fremdeles klar for nye vonde beskjeder. Og jeg vet at ingen har garanti men det er mer vagt, mer til å leve med...

- Ellers er jeg heldig å ha tusen prosjekter som gir glede, avkopling som å lese, sy, male, lage musikk...

Ser at veldig mange er innom bloggen og jeg regner med at flesteparten er i en eller annen grad av liknende situasjon. Ønsker dere lykke til med å finne egne løsninger. Jeg fikk endel trøst i blogg-verden da jeg selv var helt i starten og slått i bakken. Mange sa at det blir bedre etterhvert. Det er sant, men vanskelig å tro.

Avslutter med en tanke, her en dag. Hvordan alt er annerledes. Så på hånden min. Strakte ut fingrene og så at huden var litt tørr. Lurte på om jeg noen gang får se hånden min som en gammel hånd. Rynkete, tydelige blodårer. Da skulle det være den fineste gamle hånden som betød at jeg fikk være med guttene mine.

(foto herifra)

7 kommentarer:

  1. Din blogg er og blir poesi. Du imponerer alltid med dine innlegg. Du klager ikke, du syter ikke, du kritiserer ikke det norske helsevesenet, du banner ikke, du rakker ikke ned på NAV, din blogg er en opplevelse å lese hver gang. Takk for at du deler dine innerste og tankevekkende tanker med oss.

    SvarSlett
  2. Åh, sitter her med tårer i øynene og leser innlegget ditt. Du skriver så vakkert og ærlig om denne vonde perioden i ditt liv. Og midt oppi alt det vonde du går igjennom ser du alt det vakre du har rundt deg.

    Jeg beundrer deg, og håper og tror at du får oppleve din hånd som gammel:)

    Klem til deg.

    SvarSlett
  3. HEI utrolig fin blogg og så fornuftig du skriver...heldige dine unger som har så flott mor. nå er det bare og se fremover og klart du kommer til og oppleve din hånd som gammel. det er det vi alle må prøve og tenke...ingen vet morgendagen og det er nååå vi lever og håper at alle får leve og se sine unger voksne. klart vi skal det. klem fra wimsa

    SvarSlett
  4. Fascinerende bilde. Instinktet vil vel si at her bør man ikke sette utfor...

    Fint å høre hvordan det går.

    Ville bare si takk for kommentaren din til meg tidligere om at du tenner lys for kaos; det fikk meg til å slutte å frykte kaoset... klokt!

    Ser at du gjør yogaøvelser. Vil bare anbefale en som jeg hadde nytte av i forbindelse med strekking av arr i armhule: den heter universalstillingen; vridningen gjøres liggende, og bruker kroppens tyngde til å strekke. Må gjøres forsiktig; følg kroppen. Jeg har fullt utslag på begge armene nå. Fortsett det gode arbeidet.

    SvarSlett
  5. Ønsker dere lykke til i tiden fremover !
    Mvh Knut Olaf Lindstølen

    SvarSlett
  6. hei, lenge siden sist, håper det er bra med deg. Marit

    SvarSlett
  7. Jeg er 15 år gammel. Jeg ble født med HIV, min mor gikk bort på grunn av HIV-infeksjonen, og jeg angrer på hvorfor jeg aldri møtte Dr. Itua. Han kunne ha kurert mamma for meg, fordi det var enlig mor for moren min at jeg kom over Dr. itua-helende ord. online om hvordan han kurere forskjellige sykdommer i forskjellige raser sykdommer som HIV / Aids Herpes, Parkison, Astma, Autisme, Copd, Epilepsi, helvetesild, forkjølelsessår, infertilitet, kronisk fatiguesyndrom, fibromyalgi, kjærlighetsspell, prostatakreft, lungekreft, glaukom ., psoriasis, levercirrose, grå stær, makuladegenerasjon, Chrons sykdom, smittsom mononukleose., hjerte- og karsykdommer, lungesykdom. forstørret prostata, osteoporose. alzheimers sykdom, psoriasis, bipolar lidelse, demens., tach sykdom, brystkreft, blodkreft , Kolo-rektal kreft, kjærlighetsformulering, kronisk diaré, atxi, leddgikt, amyotrofisk lateral skoliose, fibromyalgi, fluorokinolon toksisitet syndrom fibrodysplasi Ossificans Progres Sclerosis, svak ereksjon, brystforstørrelse, Helse les, stivkrampe, kikhoste, tuberkulose, polio og difteri) Diabetes Hepatitt til og med kreft. Jeg var så spent, men skremt samtidig fordi jeg ikke har kommet over slike ting på nettet, så kontaktet jeg Dr Itua på Mail drituaherbalcenter@gmail.com/ . Jeg chatter også med ham på appen +2348149277967. Han forteller meg hvordan det fungerer, så sier jeg ham at jeg vil fortsette. Jeg betalte ham så raskt. Postkontoret i Colorado at jeg mottar urtemedisinen min innen 4/5 arbeidsdager. og her lever jeg sunt igjen, kan forestille meg hvordan gud bruker menn til å manifestere verkene sine. Jeg skriver i alle artikler på nettet for å spre gudsarbeidet til Dr. Itua urtemedisin, Han er en stor mann.

    SvarSlett

Takk for kommentar!