Jepp. Kunne vært meg ved havet med ny, flott parykk. Har kastet meg ut i yoga via Youtube. Titlene på positurene var veldig motiverende: Warrior one og Warrior two. Litt stress i starten. Hadde ikke yogamatte og begynte å skli på sokkelesten da jeg endlig fant rett vinkel og avstand mellom fotbladene. Fikk et brått kast med begge de dårlige skuldrene for å gjenvinne balanse. Ene siden stiv pga operasjon, andre siden stiv pga blodpropp. Men en kriger gir ikke opp så lett! Justerte litt og klarte sånn noenlunde å få bevegelsene til å stemme med pusten inn og pusten ut. Dette er jo veldig, veldig viktig.
Laget en liste med tegninger og instruksjoner som jeg kan begynne med. Men letingen etter yoga-musikk var tung. Mye synth-versjoner av Beethoven med bølgeskvulp bak. Dette vekker en voldsom trass. Fant til slutt noe som faktisk hørtes asiatisk, rolig og fint ut. Jeg er klar over at all musikk man liker sikkert fungerer bra, men jeg vil jo gjerne ha litt eventyrstemning og. Litt inn i en film og langt avsted. Nøyaktig det jeg trenger (i tillegg til rolig utstrekking og styrking av muskler + pusteøvelsene). Tror det er bra for lymfene og. Og fint å tenke til kreften: 'Nå kommer jeg og tar deg!'
Ellers fikk jeg telefon fra Haukeland: dato for første cellegiftkur er fredag 25. februar. Skal få noe som heter FEC 100. En hestekur har jeg inntrykk av. Hver tredje uke, seks ganger. Det vil si til midtsommer, etter planen. Håper jeg klarer å holde meg noenlunde frisk. Spennende å se hvilken effekt dette får på kroppen. Tenker på bivirkning men ikke minst virkning. Selve klumpen er ute, så synlig effekt vil det ikke bli.
Får heldigvis slappe av på sykehushotellet til dagen etter og kanskje mer om behov, siden jeg bor litt utenfor allfarveg og har 3 små som nok har best av å se meg når jeg er over første kneiken... Blodproppen og turen med legebåt en svart natt i liten storm har vel gjort meg litt engstelig.
Har hørt at de første par dagene er verst. Noen med erfaring ifht FEC 100?
Hei på deg!
SvarSlettJeg har erfaring med FEC, fikk først den så taxol, den siste måtte jeg avbryte pga. hvite blodlegemer som økte voldsomt. Bivirkningene av taxol var verst. Hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bli syk og liggende av cellegiften og det gikk greit det.Svelget tungt mens jeg lagde middagene, men var fast bestemt på at middagen skulle stå på bordet til vanlig tid. Nektet å legge meg nedpå også. Jeg ville vise hvem som bestemte over meg. Trappet opp treningen istedet. Måtte til slutt holde meg fast når jeg hver morgen brukte tredemølla. Musklene forsvant brått etter en del kurer, og det tok bare noen dager. I forkant var det som om maur med piggsko løp opp og ned over låra mine.I tillegg masjerte de frem og tilbake over rompa mi. Sjokket da jeg skulle ta på min nyinnkjøpte bukse 4 dager etter innkjøp, prøvde den hjemme på kvelden innkjøpsdagen, og så passet den ikke da jeg skulle være litt fin og ny på legetime. Jeg ble mildt sagt hysterisk da buksa kun kom opp til kneskåla. En annen ting som i ettertid kan virkwe litt morro er tanken på at jeg ikke gjorde som barn flest, drar ned trusekanten slik at det blir mer behagelig. Måtte stikke hånden ned og løfte rompa på plass i trusa når jeg reiste meg opp, eller etter å ha gått noen skritt. Tok opp muskeltapet med onkologen, men det var da ikke noe å bry seg om, de kommer jo tilbake. Ja, etter mange, tunge treningstimer så.
Håret falt av etter 12 dager og det var et sjokk for med med børkt blondt naturlig stripet hår til under midjen. Kom i en identitetskrise, selv om jeg var forberedt, kjente jeg ikke den som så tilbake på meg i speeielen. Dette medførte at min stolte holdning forsvant, var jo ingen hensikt med rett rygg når det ikke var noe hår som skulle henge ned. Har ikke brukt parykken, selv om den var kjempefin, for det er ikke meg som ser tilbake på meg fra speielen, så sorgfølelsen blir bare så mye sterkere. Håret begynte å komme igjen under taxolkuren, men jeg har ingen gode minner fra barnetiden med kort, hjemmeklippet,(les skamklipt) hår. Orker ikke se meg selv i speielen, og trives best blandt ukjente. Øyenvippene har også kommet seg, mistet dem ikke helt, men det ble for glissent til å bruke mascara. Nå bruker jeg det bare over og resultatet er flott. Trekker fokus vekk fra pløsene som kom under øynene. Taxolkuren ga smerter i neglrøttene og stive vonde fingrer og tær. Husker ikke hvem av kurene som ga meg følesen av å gå på puter, men det en nå borte. Sliter med bevegelse og styrken i fingrene ennå. Slapp å miste neglene tror jeg, men det er noen rare streker fra neglbåndet og opp på noen av dem, og så fliser de seg stadig.
BESTEM DEG FOR AT DET ER DU SOM BESTEMMER OG IKKE GIFTA,så vil du klare deg helt bra. Flott at du ikke sitter i ro men ønsker å gjøre noe for helsa. Meditasjon er en god ting.
Leit med blodproppene du fikk, men det gikk jo heldigvis bra.
Fortsatt god bedring. Helgeklem fra Liv
Oi oi så ille Liv hadde det da! Fint at du M får bli på sykehotellet etter kuren. Hos meg komden verste virkningen førsta natta, med oppkast somvar ille. Men det går over alt sammen etter hvert, og du får en tøff kur fordi du skal holde deg frisk etterpå, det er viktig å tenke på. Livet blir satt litt på vent, men hva er ett år av et helt liv? Stå på, du er sterk!
SvarSlettJeg har gjort det hele litt annerledes. Jeg tok det med ro etter hver eneste kur. Tok de smertestillende og kvalmestillende jeg trengte. Jeg taklet FEC100 mye bedre enn Taxotere. Utmattelsen var verst, synes jeg. Var kvalm i to - tre dager etter Fec, men etter det gikk det bra.
SvarSlettJeg mistet også mitt lange hår. Det sørger jeg fortsatt over. Øyevipper og bryn er også borte. Helt borte. Men de forsvant først etter 4. kur.
Jeg er ikke redd for muskelsvinn. Det kommer tilbake. Og jeg har ikke helt tro på å trene så hardt til å begynne med under/etterkur. Har kjøpt meg Wii fit. Men har ikke fått prøvd det enda. Kanskje treningen/yogaen blir litt morsom også.
Måtte le litt av Yogaen din:-) Du skriver så utrolig bra. Veldig fin blogg, synes jeg :-)
Og gratulerer med fine resultater etter operasjonen. Det er viktig for videre å tenke positivt.
Klem fra Vanja
Jeg hadde først FEC100 og så taxol. For meg var FEC'en verst. Jeg følte meg generelt dårlig de første dagene etter kur, men så var jeg bra. kastet aldri opp!
SvarSlettEtter siste FEC kur hadde jeg sår i munnen og slimhinnene ellers. Dette gikk over etter fem - seks dager, og står for meg som det verste. Og da er det jo ikke så ille? Det går bra dette skal du se.
Jeg synes ikke du skal tvinge deg til noe du i utgangspunktet ikke orker. Du vinner jo over kreften likevel!!!!
Det er flott å lese bloggen din, du virker sterk, en god egenskap i møte med tøffe cellegiftkurer! Jeg har vært gjennom TEC-kur (ikke FEC), men kjenner meg igjen i mye av det de andre skriver. Den første uka etter kur, er ganske krevende, men jeg fant fort ut at jeg kunne ha det forholdsvis bra i de to neste ukene før det var på an igjen. Jeg syntes det var slitsomt at immunforsvaret mitt mer eller mindre ble borte og at jeg stadig måtte bekymre meg for evt. smitte. Synkende blodprosent førte også til at jeg orket mindre, spesielt etter kur 5 og 6.
SvarSlettDet er viktig å gjøre noe du har lyst til! Yoga er bra, turer og andre aktiviteter er bra. Samtidig viktig å finne balansegang mellom hva som er bra for kroppen og hva som tapper for krefter. Og det er viktig med mye støtte og oppbacking!
Det er ganske skremmende å bli syk og overlate ansvaret for livet sitt i andres hender, jeg følte ihvertfall at jeg mistet litt kontrollen over meg selv. Det er kjempebra at du skriver blogg og vil dele dette med oss andre! Lykke til, dette har jeg tro på at du klarer!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg skulle opprinnelig hatt 6 kurer med FEC. Startet med cg 6 mnd før operasjon pga stor svulst. Haddde bivirkninger av FEC (kunstig overgangsalder, hetetokter, inntørka slimhinner over hele kroppen, tap av fertilitet, tap av smakssanser som gjorde at det ble et ork å få i seg mat, mistet håret på hodet etter snaut 3 uker, men beholdt vipper og bryn, var veldig sliten). Men jeg ble aldri kvalm! Afipran, Medrol, Zofran og Stemitil tok alt av kvalme. Og så fikk jeg sterke pene negler på hendene, mye sterkere og lengre enn jeg noen gang har hatt. Trøstet med meg å kjøpe masse nye, lekre neglelakker.
SvarSlettEtter 4 doser FEC skiftet de til Taxoterre fordi FEC'en ikke krympet svulsten så mye som de hadde trodd. Taxoterre = muskelsmerter, tap av negler på tærne, klumpete og gule negler på fingene, nedkjørt immunforsvar som medførte en uke i isolat på Kreftsenteret. Og etter alt dette på 2 ganger kuttet de den ut 2 kurer før slutten for den virket ikke, den heller. Og så ble jeg operert.