Lørdag for snart en uke siden var formen stigende. Lettelsen over at det ikke var spredning til lymfene seg langsomt inn. Spilte høy musikk i stuen og danset med minstemann. ('Young Girl' med Gary Puckett & The Union Gap). Han gjorde høye kneløft og jeg hermet. Gikk over til fysioterapi-øvelsene for fraværende bryst og lymfer. Heiste skuldrene oppunder ørene og trakk pusten dypt inn. Dermed et nytt "attack". Fikk kroppen i cirka 90 graders vinkel, mens jeg rygget bakover mot en stol. Det hele varte ikke mer enn tre-fire minutter. Så roet det seg sakte ned.
Ringte legevakt som ringte Haukeland og de ville ha meg inn til observasjon. Ny tur med legebåt. Hadde med meg bok denne gangen. Følte meg litt mindre troverdig på akuttmottaket med en roman i hånden. Eller kanskje man etterhvert bare føler seg litt hjemme? Heldigvis så alt bra ut. Smertene kan stemme oversens med at blodproppene ligger langt ute mot lungeveggen. Jeg var allikevel redd for hjertet på grunn av den plutselige smerten og at ekg'en er litt uvanlig. Like før utskrivelse var det tilfeldigvis en hjertelege i rommet med et flott ultralyd-utstyr og han tok en sjekk. Det så bra ut og jeg fikk gå.
Om en uke er det oppstart cellegift. Blir første natten på sykehushotellet. Skal prøve å kose meg med ski-VM. Idéen med 1,5 måneds oppbygging av kropp og sinn fra operasjon til cellegift har blitt punktert gang på gang. I dag har det vært innedag iført stilongs med løse knær fra morgen til kveld. Jeg skylder på den travle dagen i går:
Testing av parykker! Klarte å tenke positivt på situasjonen. To gode venninner assisterte. Takk L og K! En flott fasong ble valgt etter løfte om at den helt klart kunne steames til å bli mye flatere enn den var. Vil helst ikke ha høyt hår. Det vil si, jeg har veldig flatt hår og veldig flatt bakhode så stort hår blir feil om jeg kan tillate meg å ønske å se ut som meg selv den nærmeste tiden. I samme slengen var det innom et lite bakrom i en undertøysbutikk. Stort maleri av en kvinne uten bryst og en mann som holder rundt + lysekrone. Fikk byttet vatt-puten med en silikon-variant. Tenkte plutselig på staten som en koselig nisse som spanderer på oss denslags. Nå lurer jeg på om den er et nummer for stor. Det sto mellom to størrelser. Høyre brystet som forsvant var i grunnen litt større enn det venstre. Jaja. Jeg vil altså ha et mindre silikonbryst og så flatt hår som mulig.
(Maleri av E. Peyton)
Åh, det er jammen meg litt av en prosess du må igjennom.
SvarSlettSender deg mange gode tanker og håper du får en fin helg:)
Hei ja jeg sier livet er jammen ikje lett men heldigvis bor vi i godt land tross me er mange som klager og syter...og selvfølgelig er det ikje alt som er bra her.. men tros alt så har me det bra ...jeg vil bare ønske deg alt godt dette klarer du du virker som en sterk dame. go helg klem fra wimsa
SvarSlettDu høres ut som en sterk dame! Det er viktig å tenke positivt når man skal inn i det som venter. Et tips ang. parykk: Håret forsvinner sånn ca. etter 12 dager. Jeg bestilte time hos min faste frisør, tok på meg parykken, og hun justerte og klippet den til slik jeg ville ha den. En god følelse! Og ikke noe høyt hår faktor... Lykke til!
SvarSlettHei :)
SvarSlettJeg er dokumentarfilmskaper og nå jobber jeg for Storyteller som utvikler en serie for TV2 om mennesker med kreft. Kreft - For Livet er arbeidstittelen. Serien skal følge fem personer med ulik type kreft ,og med ulike interesser og liv utenom, over en lengre periode.
Jeg kunne veldig gjerne tenkt oss å ta en uformell prat med deg, for å se om kanskje du kunne passe som en av de vi følger i serien.
Vi håper med serien å skape forståelse og mer åpenhet rundt sykdommen.
Jeg håper du vil ta kontakt med meg, jo før jo bedre ;). Vi skal legge frem fem personer til TV2 i midten av juni og vi ønsker å ha flere prater og møte/møter før både vi fra selskapet og personene i serien bestemmer seg.
Nr mitt er 99159102 E-mail: gunhild@storyteller.as