Hjemme igjen. Sa "farvel" til et mykt, varmt, lite bryst som har gitt masse melk til tre gutter. Snille sykesøstre. Man er så overlatt andres omsorg og kunnskap. Å bli lagt i narkose for første gang i livet. Å ikke kunne følge med på hva som skjer. Stole på.... Våkne med slange i nesen, trist og takknemlig på samme tid. Sykesøstrene tørket tårer, fant varme dyner. Sove litt til med en klut over pannen mot det skarpe lyset i taket.
Legen fant det han forventet å finne. Svar på videre vevsprøver kommer om tre uker. Ellers er førligheten på armen bra og overraskende lite smerte i såret. Det gikk fint å få ut drenet. Bandasje over nå. Usikker på når jeg er klar for å titte nærmere etter. I morgen er første dusjedag og skifte av bandasje. Min sykesøster-mor er med og kan hjelpe. Fikk en liten midlertidig ulldott-protese som fungerer bra, faktisk.
God hjelp av familie. Svigermor blir værende her enda noen dager.
Jeg er i gang. Ser ut til at det blir full pakke videre- cellegift, stråling, herzeptin, hormonbehandling. Det er greit.
Det er fint at du er fedig med første del Jeg syntes også det var forferdelig skummelt med narkose og den avdelingen der, og ubehagelig å våkne etterpå, jeg var så kvalm. Men he he vi kan vel være glade for at vi "slukner" og slipper å følge med på hva de gjør. Du traff noen hvite herlige engler ser jeg, det er bra det. Kos deg hjemme nå!
SvarSlettVar spent på hvordan jeg ville reagere på narkose, men merket ingenting! Heldigvis ikke kvalm.
SvarSlettJa, de er virkelig noen engler de som jobber på sykehusene (med få unntak.. He he)Godt du har familie rundt deg også:)
Så godt at operasjonen er over og at alt gikk bra.
SvarSlettHåper ikke det blir alt for skummelt å se såret og mangelen av brystet.
Tenker på deg og ønsker deg styrke og mot til veien videre:)