Ingen svar på prøvene i dag. Må vente til mandag. Kjente at det var ok. Skal klare å kose meg denne helgen, uansett usikkerhet. Denne usikkerheten er vel noe jeg må venne meg til, for det skal nok følge meg i noen år, kanskje resten av livet. Ellers er kreftcellene hormonfølsomme. Det forstår jeg som noe positivt?
Måtte le i går kveld da jeg åpnet en pakke fra min mor. Hun er sykepleier med en solid fot over i det alternative. Ble overrumplet av en en grønn støv-sky med kraftig, ubestemmelig lukt. Hostet og harket og ventet til støvet hadde dalt ned. Åpnet resten veldig forsiktig: synderen: en styrkedrikk i pulverform med ødelagt bunn + en avslappings-cd, kamille- og grønn te og en "Ta styring på ditt liv- bok".
Skal prøve å roe meg ned og sy; for tiden min meditasjon nr. 1. Og ellers tenke litt på min mann som også skal ta innover seg dette. Takker og takker for alle tips om diskusjonsforum og at mange sier de kjenner igjen denne vonde tiden med usikkerhet og venting på telefoner. Utsikten: grått og kaldt. Men det går mot vår og det skal jeg klamre meg til.
Å ja, dette takler du fint! Sy i vei, og ta vare på mannen din også. Vi er vel heldige vi jenter (i allefall mange av oss) som kan dukke ned i spennende håndarbeidsprosjekter som kan ta oppmerksomheten fra andre ting når det røyner på. Jeg har strikket 4 fanagensere med sokker, luer og votter i løpet av dette året osm har gått, pluss tunika, topp, og flere luer og skjerf. Det hjalp meg veldig mye å drive med noe skapende virksomhet som jeg likte.
SvarSlett