Helsefokus og merkelige kommunikasjonsformer

Leser 'Kreft og terrenget ditt' av David Servan-Schreiber. Fokus på hva en selv kan gjøre. Endre kosthold og andre vaner, nøste opp og reparere gamle traumer om de skulle finnes, trene opp evnen til indre ro og med dette stimulere immunforsvaret og ellers lage visse hindringer for kreftcellene. Andre ting som sikkert kan skje er jo at man får et bedre liv, uavhengig av kreften. Liker boken. Pleier som oftest å være trassig til "denslags" litteratur, men forfatteren er selv lege, med uhelbredelig kreft. Han har en god blanding av saklighet, nøkternhet og nysgjerrighet. Henviser til kilder og tester der det finnes og til din egen sunne fornuft der bevis er vanskelig å oppdrive. Anbefaler den.

A propos manglende bevis - en liten historie:
(I denne livssituasjonen vil man jo gjerne ha håp. Gode, faktarelaterte nyheter er flott. Men noen ganger kommer andre, rare situasjoner som man kan tolke som man vil. Kalle hva man vil. For eksempel i går, etter pumping nummer 2. (200ml denne gang)).

Jeg går innom favorittbutikken Fretex. På et stativ henger en bluse i et syntetisk, blankt stoff i den fargen jeg liker minst: 'Cerise' (rød-lilla-rosa). Absolutt ingenting ved blusen er etter min smak. Men- hvorfor "roper" den på meg? Går bort til stativet og tenker "Hva ER det da?" (Til forveksling likt et sinnsforvirret menneske som snakker til bluser.) Det er rett før jeg slår ut med hendene og spør høyt. Ser da merkelappen i nakken: Mitt fornavn, mellomrom, og så 'vie'. (Som betyr 'liv' på fransk). Ikke så nøye hva dette er, men jeg ble glad. Tar det som et godt tegn!

Ellers to dager til MR av hodet. Nevnte til fastlegen at det et halvt års tid har vært noe rart med synet. Som om jeg bare ser med ett øye om gangen. Veksler mellom de to. Utifra dette får jeg altså innkalling til MR. Håper det ikke viser noe unormalt, annet enn en litt god fantasi knyttet til kommunikasjon med tilfeldige klesplagg. Gruer meg. Virkelig. Tenker å gå alene. Men nå stiger frykten gradvis, så vi får se. Blir så påvirket av alle andre på disse venterommene. Hvem kjenner man som ikke jobber en torsdag klokken 10.00?

Og nå er det virkelig snakk om en trommel. Trodde først at CT var en trommel, men der var jeg såvidt innom åpningen. Nå er det virkelig dette røret med masse bråk inni. Men selvfølgelig glad for alt som blir sjekket. Om det skulle vise noe galt, så er det best å vite. Syns jeg...

Takk til dere som kjenner seg igjen i dette og som legger igjen fine kommentarer! Ønsker all mulig  bedring til dere.

(Bilde herifra, 'Tidsreise')