Det største sjokket har lagt seg. Jeg ser framover / utover / oppover. Gjør hva jeg kan på min side, resten må jeg legge i hendene på leger, sykesøstre og hvem vet hva, skjebnen..? Livet er snudd på hodet. Noe bra kommer alltid utav det og. Har på merkelig vis hatt på følelsen av at noe nærmet seg. Tror vel at kropp, sjel, bevissthet henger ganske tett sammen. Dere som vil kan altså her følge med på behandling og tanker som måtte dukke opp. Mange av dere treffer jeg uansett, (men da kan vi alltids snakke om noe annet, det trenger jeg og... ). Takker dere for alle fine tekstmeldinger og gode samtaler!
(Bilde herifra)
Takk for at du valgte å dele dine tanker og følelser siste måneden! Raust! Jeg håper ikke det begrenser hva du velger å skrive. Jeg har følt meg så hjelpesløs her på utsiden, så for meg var det godt-men vondt-å lese gjennom bloggen din fra begynnelsen til nå. Har tenkt så mye på deg og guttene dine. Du betyr så mye for meg og for så mange andre rundt deg! Og når vi møtes, snart, har jeg større forutsetninger for å vite hvor du er og hva du har med deg av tanker og følelser.
SvarSlettDet er fint med blogg, det er et sted å legge tanker. Det er et sted for venner og kjente å se hvordan det egentlig er. Det er ikke alltid like lett å si tingene slik ansikt til ansikt!
SvarSlettHEI blir hel imponert hvordan du skriver så bra skrevet....jeg har ikke brystkreft men har andre ting og vet da hva du snakker om-- som og bli skrekkslagen hva skjer osv osv vil bare si deg at jeg kjenner igrunnen mange som har hatt og har brystkreft. levt et langt liv jeg da.men maaange har blitt friske og lever den dag i dag. så "de" sier jo at mange flere overlever brystkreft nå enn før...og etter de jeg vet stemmer det i høyeste grad ...så stå på sikkert pyton me disse kurene osv men det klarer du!! ha en flott helg
SvarSlettDa jeg selv ble rammet av brystkreft for noen år siden, var jeg aldri inne på tanken om å starte en blogg om det. I ettertid har jeg lest gjennom gamle mailer jeg har skrevet til venner og kjente, og tenkt at jeg igrunnen savnet en form for dagbok over alt som skjedde, og alle de tankene jeg hadde da. Det er utrolig hvor fort man glemmer ting ettersom livet går videre etter endt behandling.
SvarSlettMen nå som det har gått noen år fra den opprinnelige behandlingen syns jeg det er lettere å forholde seg til mer trivielle ting når jeg blogger, selv om jeg syns det er fint å kunne forsøke å bidra med støtte og oppmuntring til andre som rammes av samme sykdom - og som gir utløp for sine tanker og følelser rundt dette på en blogg.
Jeg har hatt brystkreft, fått det pga arvelig genfeil...
SvarSlettTil sommeren er det 5 år siden og det skal feires! Har da overlevd den første 5-års statistikken.
Stå på! Dette klarer du!
Sender med et dikt som jeg syns beskriver hele prosessen fra å få beskjeden om at jeg har kreft...som føltes som å få hele verden i hodet til følelsen jeg får hver gang jeg går ut fra Ullevål Kreftsenter med et smil om munnen..
Tilbakeblikk
*************
Jeg vendte meg bort fra verden.
Ledet meg selv
inn i mørket og ensomheten.
Gjemte meg bort
med likegyldighet og fornektelse.
Og ville ikke ble forstyrret.
Bare være der.
Være i fred.
Ikke føle, leve.
Kun eksistere.
Jeg orket ikke se mere.
Ville ikke høre.
Jeg skrudde av mine følelser.
Den slitne kroppen min
gjorde hva den måtte.
Men kun det.
Jeg ville være i fred.
Alene.
De kunne banke på rustningen min.
Men aldri komme inn.
Kun jeg alene
i den store verden.
Jeg kunne ikke late som lenger.
Når alle var blinde, døve.
Hverken ville se eller høre.
Men jeg er her fremdeles.
Jeg ga aldri opp.
Jeg reiste meg igjen.
Sterkere enn noensinne.
Jeg lever
- Igjen.