tirsdag 4. januar 2011

Bloggstart - Kul i brystet

14. desember 2010 oppdaget jeg tilfeldigvis en liten, hard kul i høyre bryst, like over brystvorten og like under huden.
15. desember fikk jeg legetime og ble henvist videre til Haukeland.
21. desember: Etter mammografi og ultralyd var konklusjonen at dette ikke så bra ut. Endring i hele brystet og noe med en lymfeknute i armhulen. Vevsprøve ble tatt og skal bekrefte. Men legen ba meg innstille meg på dårlig nytt og snarlig planlegging av behandling.

Uvirkelig å ta buss ned til byen. Se gamle mennsker, tenke at noen får leve en god stund. Finne den tommest mulig kafeen og prøve å ikke bryte sammen, ikke enda, komme meg hjem først. Med hurtigbåt. Gå opp mot huset, vårt fine, fine hus ved sjøen. Drømmen vår. Guttene våre inne i stuen. De tre små guttene. Stoppe opp i mørket, noen meter fra porten og endelig grine. Se opp på stjernehimmelen-  det var jo her jeg skulle være. Grine ferdig, gå inn og prøve å smile til guttene. De skal ikke bli redde.

Julen 2010. Ville bare gjemme meg, men det ble faktisk jul. Med familie. Godt å ha folk rundt seg, allikevel. Pyntet meg og fikk tatt det lenge utsatte familiebildet nå som min flinke fotograf-bror var her. Tenke at jeg rakk det akkurat. Mens jeg enda ser fin ut. Høres kanskje forfengelig ut. Ikke så nøye veid opp mot verre alternativ, men om alt går feil veg, så blir dette et fint minne for guttene.

Skal prøve å tenke positivt snart. Snart. Tenker det verste nå. Er nå engang min måte. Hopper over fornektelsen. Venter på telefon akkurat nå. Svar på vevsprøven. Har lest rundt på nettet og blir skremt, men til en viss grad virkelighetsorientert. Prøver å lese fakta, og noen få andre blogger.

Dette er starten på noe jeg har så utrolig liten kontroll over. Og jeg er redd. Går på veggene her jeg venter og oppretter en blogg for å få skrevet ned noen tanker. Og kanskje etterhvert få kontakt med andre i liknende situasjon, eller som har vært der.

5 kommentarer:

  1. Du går en fæl tid i møte nå, med uvissheten. Det blir bedre når du er kommet i gang med behandling. Det gjøres jo stadig fremskritt på kreftområdet, og det er de fleste faktisk som blir friske. Det er en tanke å henge seg på, og hvorfor skulle ikke du være en av dem? Jeg ser du fant min blogg også, den har hjulpet meg mange ganger, og vært en støtte for mine pårørende også. Lykke til, jeg følger med deg.

    SvarSlett
  2. Hei.
    Det verste er uvissheten, jeg ble syk for snart 6 år siden. Brystkreft, og det å gå og vente på svar var grusomt. Det ble nesten som en befrielse å få vite svaret. Behandlingen for brystkreft er veldig bra og med gode resultater. Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle bli frisk igjen, selv om jeg hadde en agressiv kreftype. Stå på og lykke til!! Hilsen Merethe

    SvarSlett
  3. Fantastisk fint å få kommentarer og oppmuntring!

    SvarSlett
  4. Hei!

    Ser at du har funnet meg også...! Jeg husker inderlig den tiden du er inne i nå...5 1/2 mnd siden. Jeg grua meg for det meste og var redd, men det er som de andre sier, veldig greit å komme i gang med alt sammen. Prøver og undersøkelser og det ene med det andre. Jeg valgte å stole på legene og la "livet" mitt i deres heneder. Jeg fulgte datoer og kl.slettt. legene vet hva de gjør! Selv er jeg ferdig med cellegift for 4 uker sideen og skal operere bort hele brystet til fredag...og igjen så gruer jeg meg, men skal bli godt når det er gjordt. Hvis du ikke har vært inne på ffb sine sider ennå, så hadde jeg gått inn der og på forumet "vårt". Jeg har fått mye svar og oppbacking av andre der, når det har røynet på for meg. Du kan jo se selv hvor mye jeg har skrevet der inne (yngre kvinner - vettskremt)og alle de svarene jeg har fått. kom deg inn på facebook, eks.brystkraft for oss yngre kvinner, vi er mange der inne som skravler med hverandre og som møtes over en lunsj etc. Spør gjerne hvis det er noe, vi er her med hver våre erfaringer. Jeg begynte som deg, å lese alt jeg kom over, men gjør ikke det lenger...blir gal og redd av det. Jeg skal bli frisk og det skal du og! Lykke til og håper telefonen ikke lar vente på seg.

    klem fra cathrine!

    SvarSlett
  5. Hei, jeg datt også innom bloggen din via en annens; "hvordan det er å ha brystkreft". Og det gjør meg vondt å lese om din situasjon m brystkreft og samtidig småbarnsmor.
    Har selv en 1-åring...Jeg mistet min mor i brystkreft i 07, men hun passerte 60. For meg/oss var det forferdelig vondt og er det fortsatt - men jeg er jo veldig takknemlig for de 30 årene jeg fikk m henne!
    Tanken på at andre skal miste sin mor mye, mye yngre gjør meg frustrert, og jeg ønsker derfor bare å kunne inspirere litt og evt dele m tips.
    For det er masse du selv kan gjøre som vil hjelpe deg nå!
    Du skriver om følelsen av å ikke ha kontroll og ikke kunne gjøre noe - men ved å gjøre det du kan for kroppen din, så vil du også kunne føle at du tar litt kontrollen tilbake!

    Det er alltid en årsak til at man blir syk - men ofte som å lete etter en nål i høystakk å finne ut akkurat hva. Men man kan alikevel gjøre mye for å styrke kroppen, slik at den blir sterkere i bekjempelsen mot kreften - og ikke minst for å tåle cellegiften.

    Jeg kan gi deg tips og råd om du ønsker det - i første omgang vil jeg anbefale deg å gå inn på siden http://pusen33.wordpress.com/ og lese på alle tips og råd hun har fått. Det går på kosthold ol. Jeg skriver under "b" (under nov og des 2010).

    Avslutter med at du skal vite at det er MYE du kan gjøre selv - og at det viktigste er å tenke helhetlig hva som er bra for kroppen (ett enkelt kostholdsprodukt el.l har ingen effekt om du ikke endrer maten du spiser og renser kroppen).

    Få masse dagslys hver dag, aller helst sol (uten briller/linser/solkrem), mosjon i rolig tempo, ta vit d3 tilskudd, prøv gradvis å legge om til 80% råkost (ikke kokt/stekt mat), kutt ut sukker, kunstig søtningsmilder, kjøtt, meieriprodukter (unnatt cottage cheese), spis masse avokado, grønne grønnsaker, frø, nøtter, frukt og så mye økologisk som mulig (du unngår rester av sprøytemidler, kunstgjødsel ol som blir en ekstra belastning for kropp og lever). Og Budwig-blandingen har jeg personlig STOR tro på.

    Vil også anbefale leverrens (du kan sikkert finne om du googler) - du er helt avhengig av en lever som er frisk og som arbeider som den skal.

    Disse tingene er VIKTIGE (jeg leste om det da min mor var på det siste og i ettertid - skulle så veldig gjerne visst om disse tingene før. Legene snakker og vet dessverre fint lite om sånne ting).

    Kan anbefale disse sidene;
    http://www.Beating-Cancer-Gently.com/
    http://www.healingcancernaturally.com/budwig_protocol.html

    Lykke, lykke til i kampen din!
    Birgitte

    SvarSlett

Takk for kommentar!